fredag 30. juni 2017

En emosjonell juni på Instagram


1. Juni kom, og med den vissheten om at endringer lå i lufta. Små og store kapitler skulle avsluttes. 









2. Fortsatt hverdag. Innspurt på skolen og lengten etter at sommervarmen skulle tine oss ordentlig opp. Tanker om å tørre å være annerledes og tørre å ta på seg noe uventet. Bursdagsrester. 






3. Gleden over å endelig få tatt i bruk den siste julegava: konsertbillett til Radiohead. Pust i bakken hjemme. Lang kjøretur for å oppfylle en drøm: E fikk møte sine fotballforbilder, og ble varmt tatt i mot av søstrene Hegerberg.






4. Stadige påminnelser om at ting er i endring. Samtidig glede over at noe nytt er i emning, og at det spirer og gror i vinduskarmen. Alle slags avslutninger og raske middager mellom slagene. 






5. Behovet for å ta tilbake tiden når kroppen spenner seg og alt er nerver: Plukke blomster i grøftekanten, brygge aromatisk kaffe og nyte den i en kopp som er som et kjærtegn, finne ro i å leke seg med kameraet. 








      

6. Vinke elevene mine videre i verden og ønske dem god tur på ferden. Sommerferie, men med en liten klump i halsen. 






7. Gavedryss: velkomstgave fra neste elevgruppe, og løvetannsirup fra snilleste søskenbarnet mitt. Kontraster: Monotone ganger i urbane strøk, uendelig utsikt fra en fjelltopp. Ferien åpner opp ulike rom.







8. Ferierytme. 






9. Frisk luft, lange lunsjer inspirert av matopplevelser i Berlin, forfriskninger i sommervarmen og fullføring av prosjekter som lenge har ligget på vent. Den totale frihetsfølelsen ved å kunne styre dagene selv. 

torsdag 29. juni 2017

Lett tilgjengelig glede


De holder ikke så lenge, lupinene, men heldigvis er det ingen sak å finne nye å fylle på med. Akk, sommerens deilige overflod!

onsdag 28. juni 2017

For ett år siden...


...begynte vi så smått å pakke sammen hjemmet vi hadde fått låne da vi kom sørover. 






Vi var omringet av tømmervegger, men det var deilig høyt under taket. 





Å sitte ved respatexbordet og se ut kjøkkenvinduet var balsam for sjelen.





Ved spisebordet strømmet lyset inn fra alle kanter, og ga energipåfyll til de lengste dagene.






Nederst og innerst hadde vi en lun sone, med mange puter og avslappet stemning. Der var det kosebukse og laidback holdning som gjaldt. 



...

Vi storkoste oss i det lille huset oppe ved tregrensa, og syntes det var sentimentalt å forlate det. Heldigvis har vi fått bekreftet at hjemmets viktigste ingrediens er menneskene som bor der. Gjennom året som har gått har vi blitt ordentlig glade i det nye hjemmet vi har fått. Og det er helt vårt. Her skal vi bli. 

tirsdag 27. juni 2017

mandag 26. juni 2017

Fotballskole




Fornøyd tolvåring etter tre dager på fotballskole sammen med andre fotballinteresserte gutter og jenter. 

søndag 25. juni 2017

En lenge etterlengtet tur


Etter en svært travel vår, ble det endelig rom for å gå på topptur igjen. 





Den friske lufta, den uendelige åpenheten og lyden av stillhet setter seg i kroppen og skaper en følelse av total velvære. 






Å være helt skjermet her og nå, men samtidig kjenne på at man tråkker i andres fotspor, og at man kommer trygt fram. 







Naturens samstemte fargebruk. 






Mestringsfølelsen når man når fram til målet.






Belønning. 






Skrive navnetrekket sitt i boka, og bli en del av et fellesskap som har nådd den samme toppen og blitt belønnet med den samme utsikten. 

torsdag 22. juni 2017

Om flotte elever, blomster i lange baner, niste og et polaroidkamera



Det har blitt sommerferie, og jeg har sendt elevene mine gjennom tre år på ungdomsskolen videre. De har imponert, rørt, overraska og gleda meg, helt fram til aller siste skoledag.








Jeg fikk en perfekt avslutningsgave: et polaroidkamera. Det har jeg ønsket meg i flere år. Det første bildet måtte selvfølgelig bli av den flotte gjengen min. Ikke så mange, men så utrolig verdifulle. 







Alle lærerne klassa har hatt gjennom skolegangen sin fikk hver sin rose og fine ord i en tale fra elevene. Varmt og omtenksomt. 









Det var plass til litt humor også, og jeg fikk ei pakke knekkebrød og jalapeno smøreost. Det har vært den faste nista mi mens jeg har fulgt elevene, og det har ikke gått ubemerket hen. Nå er de første ukene etter ferien sikra... 


...

(Jeg fikk en stor plate Melkesjokolade også, men den er spist opp for lenge siden...).









Det som gjorde aller mest inntrykk var likevel da én og én elev kom mot meg og ga meg hver sin blomst (og klem). Til sammen ble det en hel bukett. Det ble et fint bilde på hvor enestående hver og en av dem er, og hvordan de har utfylt hverandre i et flott klassefellesskap. Jeg kommer til å savne dem, men skal først og fremst tenke på dem med et smil, for alt det fine vi har hatt sammen. 

søndag 18. juni 2017

Søndagsfølelser hver dag


1. Kaffe verdt å vente på.






2. Tid til å ta inn inspirasjon. 






3. Stillheten og den deilige formiddagsroen. 








4. Pauser i samvær med en yndlingskopp.






5. Plantestell og den lille lykkefølelsen når man finner bevis på at det grønne trives og vokser seg større og sterkere. 






6. Ro til å la detaljene telle.






7. Drømme seg bort i reiseminner og glede seg til å skape nye. 






8. Å være sjef over egen tid. 






Alt dette er søndagsfølelser for meg. Alt dette kjenner jeg på i dag. I tillegg bobler en barnlig glede i magen. Om bare litt vil hverdagen kjennes som dette. Det er straks sommerferie, og hver dag vil potensielt romme den samme muligheten til å finne ro og la humla suse. Jeg kan nesten ikke vente.

lørdag 17. juni 2017

Sjelefred


Refleksjon av lag på lag av romantisk rosa.







Florlette silkeblad som beskytter hverandre. 







Sart og robust på samme tid. 






Den søtlige duften av barndommens somre hos bestemor.






Kun en liten bukett, men midt i alt hverdagsstresset som en liten oase. 



søndag 4. juni 2017

Wow!



Jeg liker å lese romaner jeg ikke har noen forventninger eller kjennskap til. Da kan jeg gå til litteraturen helt nullstilt, og flyte med inn i den verdenen den viser fram.  

Jeg kunne ha smilt til meg selv i speilet på veien ut, men hvorfor skal det alltid være mitt initiativ å smile, tenker jeg. I dag er det speilbildet sin tur. Men speilbildet går raskt forbi, og da gjør jeg det samme. 







I går leste jeg en roman som gjorde meg så oppslukt at jeg nesten forsvant inn i den. Den var ubehagelig og vakker på samme tid, og språket hadde en helt egen klang. 

Varsomt løfter hun hodet igjen, og ansiktet hennes er helt åpent, helt uten hindringer: i fritt fall. Øynene er større enn vanlig: en fornemmelse av at jeg ikke ser inn i dem, men ned i dem, noe dypt og isblått. Det gir meg høydeskrekk. 







Det mest unike var likevel formen. Romanen kan leses bakfra og forfra, og alt gir mening til slutt. Da jeg var ferdig, kjente jeg på frysninger og et stort WOW. Siste side er lest, men jeg bearbeider fortsatt leseopplevelsen i tankene. Det er for meg et tegn på stor litteratur: at den gjør noe med leseren og levere videre i denne. 

Å være fanget i noe som er for lite, eller å være fanget i noe som er for stort: det er kanskje det samme. Akkurat som søvnløsheten fanger like tungt som søvnen. 


Demian Vitanza - Sub Rosa

torsdag 1. juni 2017

Ting jeg gleder meg til i juni



1. Se hvordan grøftekantene fylles opp av flora i alle slags farger. Tre forsiktig ut av veien og plukke med meg glade buketter så jeg kan ta sommeren med meg inn i hjemmet. 


2. Den deilige følelsen av siste skoledag. Forventning om små og store opplevelser som man ikke vet om enda, men som helt sikkert kommer. Bare fordi tilværelsen åpner seg. 


3. Tid til å gjøre et skikkelig dypdykk i bokhylla, og bli kjent med universene som finnes mellom permene. I solsenga med lyden av svaler som bakgrunnsmusikk, eller i godstolen med regn som kjæler  mot vinduene. Litt av begge deler går fint. 


4. Angen av sommer. Varm jord og søtlig aroma av blomster. Alle tings nullstilling etter et regnskyll, som gjør at alt lukter som rent sengetøy tørket i vinden. 


5. Å la tiden komme i stedet for å løpe etter den.